Har nå laget ein instruksjonsvideo om korleis ein baker suksesskaka. Dette er min første film og eg satsar på at det blir fleire framover. Det har ikkje berre vore kjekt å laga film, eg har måtta nytta godt av tolmodigheita mi då eg har hatt mange komplikasjonar undervegs. Denne oppgåva har vore veldig tidkrevjande, frustrerande og vegen har vore lang for å redigera ein liten videosnutt. Har vore innom mange redigeringsprogrammer og programmer for å konvertere mod-filer, før eg endeleg fekk resultat. Nå er eg endeleg komet i mål med filmen min og vett kva program eg må bruka for å gjera om mod-filene mine til avi-filer som Windows movie maker godtar. Når ein er komet så langt får eg lyst til å gjera noko med filmsnuttane eg har liggande på datamaskinen min. Sjølv om eg har måtta sitta dag ut og dag inn med denne oppgåva etter arbeidstid i strålande ver, så er eg faktisk litt glad for at eg har lært meg framgangsmåten til å laga film. Ikkje berre i jobbsamanheng, men privat også. Er gravid i 7 månad så gjett om eg glede meg til å filma vesla og lage film! Så noko godt har det komet ut av denne oppgåva.
søndag 19. april 2009
søndag 29. mars 2009
Lydproduksjon
Lydproduksjon kan brukast på mange måtar i skulen. Alt frå å lage ein podcast til for eksempel lesetrening. Ved hjelp av lydprogrammet Audiacity kan me "leike" oss med lyd. Du kan gjera eit lydopptak på forhand som du etterpå importerer i programmet Audiacity eller du kan ta eit direkte lydopptak i programmet. Eg jobbar på småskulen og har jobba litt med lyd ved at elevane har laga teikningar i paint som dei har satt inn i ein power point presentasjon. Elevane gjer deretter lydopptak kor dei bruker headsett med mikrofon og snakkar til bilda dei har teikna. På denne måten har elevane laga ein "teikneserie" med eigenprodusert lyd til. Dette er ei kjempe populær oppgåve til elevar på småtrinnet. Denne oppgåva kan vidareførast til elevar på mellomtrinnet der dei kan i tillegg importere lydopptaka til Audacity for redigering.
Elles har eg brukt programmet Audiacity til lesetrening. Elevane får då ein tekst dei skal lese direkte inn programmet ved hjelp av headsett med mikrofon. Dei lese inn teksten avsnitt for avsnitt. Dei stoppar opp når lesinga skjære seg , enten dei har lest feil, for fort, uklart osv. Då vente dei nokre sekundar før dei lese avsnittet på nytt. Det er mykje betre å jobbe med ei stor fil enn fleire små. Har erfart at å jobbe med lydopptak på denne måten gir god lesetrening der elevane må øve på stemmebruk, ikkje lese for fort, ta pause etter teiknsetjing osv. I tillegg kan dei leika seg med lydopptaka ved å legge til effektar. Kan for eksempel legge til musikk i bakgrunnen, lage Donald stemme på opptaka osv. Dette er ei oppgåve elevane har likt godt samtidig så det gir lesetrening, så lærer dei seg programmet Audicaty og korleis dei kan nytte lydopptak i ulike samanhengar.
Elles har eg brukt programmet Audiacity til lesetrening. Elevane får då ein tekst dei skal lese direkte inn programmet ved hjelp av headsett med mikrofon. Dei lese inn teksten avsnitt for avsnitt. Dei stoppar opp når lesinga skjære seg , enten dei har lest feil, for fort, uklart osv. Då vente dei nokre sekundar før dei lese avsnittet på nytt. Det er mykje betre å jobbe med ei stor fil enn fleire små. Har erfart at å jobbe med lydopptak på denne måten gir god lesetrening der elevane må øve på stemmebruk, ikkje lese for fort, ta pause etter teiknsetjing osv. I tillegg kan dei leika seg med lydopptaka ved å legge til effektar. Kan for eksempel legge til musikk i bakgrunnen, lage Donald stemme på opptaka osv. Dette er ei oppgåve elevane har likt godt samtidig så det gir lesetrening, så lærer dei seg programmet Audicaty og korleis dei kan nytte lydopptak i ulike samanhengar.
Nettavis
Eg synest det var kjempe lærerikt å jobbe med nettavis og dette er noko eg ønske å lære mine kollegaer og elevar. Dette meiner eg er høgt aktuelt emne å lære elevar der dei vil få innlæring i utsjånad til ei nettavis i tillegg til å lære seg litt journalistikk. Nettavis passer nok best for litt eldre elevar. I 6.klasse skal elevane blant anna jobba med avis og då meine eg at nettavis absolutt bør prioriterast. At elevane får laga si eiga nettavis trur eg vil vere populært blant elevane. Dei vil få opplevinga av å hatt laga ei profesjonell nettavis, i tillegg til at dei lærer seg andre ting som høyrer med til ei nettavis. Det kan vere alt i frå opphavsrett, redigering av bilde, bruk av design og ikkje minst ulike sjangrar ein har innanfor tema avis. Nettavis er noko eg meine lærarane absolutt bør prioritera å lære elevane sine.
Elles synest eg wordpress var eit enkelt program å bruke når ein skulle laga si eigaproduserte nettavis. Gruppeavisa synest eg blei for innvikla og vil tru at dette vil bli for tidkrevjande for den enkelte lærar. Som lærar har du ein travel kvardag og eg meine at den type gruppeavis mi gruppe laga vil vere for omfattande for den enkelte lærar. Ein lærar ønske nok å lære elevane sine noko som ein sjølv føler seg trygg på og som kan lærast bort utan å bruke altfor mykje tid på førebuing.
Elles synest eg wordpress var eit enkelt program å bruke når ein skulle laga si eigaproduserte nettavis. Gruppeavisa synest eg blei for innvikla og vil tru at dette vil bli for tidkrevjande for den enkelte lærar. Som lærar har du ein travel kvardag og eg meine at den type gruppeavis mi gruppe laga vil vere for omfattande for den enkelte lærar. Ein lærar ønske nok å lære elevane sine noko som ein sjølv føler seg trygg på og som kan lærast bort utan å bruke altfor mykje tid på førebuing.
søndag 22. februar 2009
Medie og Mediedanning i skulen
Det er for tida stor fokus på IKT verktøy i skulane og lærarane sin kompetanse i digitale verktøy. Kunnskapsløftet krever at IKT skal intergreres i alle fag. Har skulane dei nødvendige verktøya og lærarar med kompetanse nok til å intergrere IKT i alle fag?
Det er store forskjellar mellom skulane rundt om i landet, nokon er kome langt i utviklinga av IKT, medan andre skular så vidt har internett på skulen for å setta det på spissen. Kor langt skulane er kome i utviklinga trur eg er avhengig av økonomien til kommunen og om rektorane på den enkelte skule sjølv er ivrige ildsjeler i den digitale utviklinga.
Kommunen min har satt inn store middlar til innkjøp av digitale verktøy til skulane i kommunen. Skulane begynne å få inn digitale verktøy, men kva med lærarane sin kompetanse? Det blir arrangert kurs, men får ein den kompetansen ein trenger gjennom eit kurs? Her kan vere at det er rektorane så må komme med sin kreativtet til korleis hans arbeidsgiverar skal bli ivrige ildsjeler i utviklinga av digitale verktøy. Eg jobber på ein skule med ein rektor som har virkeleg stått på for å få IKT verktøy på plass og laga ein god rutine der lærarane må jobbe med dei digitale verktøya skulen har fått. Som resultat av dette har me arrangert ei digitale veke for elevane som me har kalla "digit veka". Denne veka er det IKT som står vekeplanen og elevane har jobba med mange forskjellige digitale verktøy. Alt frå å sy på ein "moderne" symaskin, innføring av nettvett reglar til å lage animasjonsfilm. Har altså denne veka vore innom mange av dei forskjellige mediaverktøya me har og målet har vore å intergrere IKT i alle fag og lære elevane digitale verktøy. Elevene har denne veka sjølv fått hatt med seg sine digitale ting som mobil telefon og gameboy for dei minste. Som avsluttning på veka inviterte me foreldrene slik at elevane fekk vise fram sine produkt og hadde stand med utstillingar av produkta. I tillegg blei media invitert denne kvelden, rektorar rundt på andre skular, rådmannen og ordføraren som hadde digital åpningstale. Dette blei ein meget vellykka kveld og veke der målet med digit@l veka var blant anna at lærarane på skulen skal bli flinkare til å integrere IKT i alle fag. Etter å hatt satsa stort på denna digitale veka og fått på plass nytt IKT utstyr som lærarane har satt seg inn i, er me blitt ein av skulane i kommunen som har kome lengst i å intergrere IKT i skulen. Det har vore hardt arbeid for å kome så langt, men alle var enige om at det var verdt strevet når resultata blei så gode. Konklusjonen min er at kor langt skulane har kome i utviklinga av medie og mediedanning er avhengig av kommunen sin investering av digitale verktøy på skulane og kreativiteten blant rektorane og ansette. Hopp ut i den digitale verden for det kan berre gå oppover.
Det er store forskjellar mellom skulane rundt om i landet, nokon er kome langt i utviklinga av IKT, medan andre skular så vidt har internett på skulen for å setta det på spissen. Kor langt skulane er kome i utviklinga trur eg er avhengig av økonomien til kommunen og om rektorane på den enkelte skule sjølv er ivrige ildsjeler i den digitale utviklinga.
Kommunen min har satt inn store middlar til innkjøp av digitale verktøy til skulane i kommunen. Skulane begynne å få inn digitale verktøy, men kva med lærarane sin kompetanse? Det blir arrangert kurs, men får ein den kompetansen ein trenger gjennom eit kurs? Her kan vere at det er rektorane så må komme med sin kreativtet til korleis hans arbeidsgiverar skal bli ivrige ildsjeler i utviklinga av digitale verktøy. Eg jobber på ein skule med ein rektor som har virkeleg stått på for å få IKT verktøy på plass og laga ein god rutine der lærarane må jobbe med dei digitale verktøya skulen har fått. Som resultat av dette har me arrangert ei digitale veke for elevane som me har kalla "digit veka". Denne veka er det IKT som står vekeplanen og elevane har jobba med mange forskjellige digitale verktøy. Alt frå å sy på ein "moderne" symaskin, innføring av nettvett reglar til å lage animasjonsfilm. Har altså denne veka vore innom mange av dei forskjellige mediaverktøya me har og målet har vore å intergrere IKT i alle fag og lære elevane digitale verktøy. Elevene har denne veka sjølv fått hatt med seg sine digitale ting som mobil telefon og gameboy for dei minste. Som avsluttning på veka inviterte me foreldrene slik at elevane fekk vise fram sine produkt og hadde stand med utstillingar av produkta. I tillegg blei media invitert denne kvelden, rektorar rundt på andre skular, rådmannen og ordføraren som hadde digital åpningstale. Dette blei ein meget vellykka kveld og veke der målet med digit@l veka var blant anna at lærarane på skulen skal bli flinkare til å integrere IKT i alle fag. Etter å hatt satsa stort på denna digitale veka og fått på plass nytt IKT utstyr som lærarane har satt seg inn i, er me blitt ein av skulane i kommunen som har kome lengst i å intergrere IKT i skulen. Det har vore hardt arbeid for å kome så langt, men alle var enige om at det var verdt strevet når resultata blei så gode. Konklusjonen min er at kor langt skulane har kome i utviklinga av medie og mediedanning er avhengig av kommunen sin investering av digitale verktøy på skulane og kreativiteten blant rektorane og ansette. Hopp ut i den digitale verden for det kan berre gå oppover.
søndag 25. januar 2009
obligatorisk oppgåve
"Mot mediedysleksiens tidsalder?"
(Vettenranta, Solikki, Mediedanning og mediepedagogikk, Gyldendal Norsk Forlag AS 2007)
I dette blogginnlegget vil eg kommentere og reflektere deler av kapittelet "mot mediedysleksiens tidsalder" og til slutt komme inn på mine forventningar til emnet i DKL104. Innleiinga til Soilikki Vettenranta sin artikkel i boka "Mediedanning og mediepedagogikk" startar med:
I dette blogginnlegget vil eg kommentere og reflektere deler av kapittelet "mot mediedysleksiens tidsalder" og til slutt komme inn på mine forventningar til emnet i DKL104. Innleiinga til Soilikki Vettenranta sin artikkel i boka "Mediedanning og mediepedagogikk" startar med:
.............................................................................................................
De unge, som må skape sin identitet i krysspresset mellom den stadig endrende mediekulturen og den galopperende nye medieteknologien, trenger mer enn verktøy. De trenger tid til refleksjon, stabilitet og mulighet til å lære empati og ansvar. (Vettenranta, 2007 s.13)
..............................................................................................................
I dagens samfunn er det eit hav av utfordringar i den digitale kompetanseutviklinga og i mediekulturen. Desse utfordringane blir som oftast gjennomført individuelt og i fritida til den enkelte. Vettenranta (2007) skriver at dei unge skapar sin identitet i den stadig endra mediakulturen og den galopperande nye mediateknologien. Eg er einig i det at dei trenger meir enn å berre lære seg verktøy for å utvikle eigenskapar til å bestemme sin egen identitet. Dei må lære seg å reflektere over kva som er hensiktene med å lære seg ulike verktøy og korleis desse kan brukast på ein fornuftig måte. Sjølv om verktøy er til stades skal ein også vite kva som er hensiktene med verktøyet i tillegg til å stille seg kritisk til verktøyet. Det kan vere vanskeleg for dei unge og stille seg kritisk til verktøy i mediateknologien. Derfor er det viktig at dei vaksne er på bane og følgjer med på kva dei unge drive fritida si med. Unge i dag bruker mykje tid framføre pc skjermen og ein høyrer stadig vekk om misbruk av medieteknologien. Ein av årsaka til misbruk kan vere på grunn av dårleg dømmekraft av verktøya. Derfor er det viktig at dei vaksne følgjer opp dei unge slik at dei lærer seg dømmekraft i navigering i det digitale landskapet og det virtuelle rom og ikkje utsett seg sjølv for risiko. Det er som nemnt eit hav av utfordringar i den digitale kompetanseutviklinga og i mediakulturen dei unge kan lære seg og mykje av denne læringa skjer på fritida .Vidare er det viktig å gjera dei unge klar over at IKT og mediateknologien på den eine sida opnar for uendelege læringsmoglegheiter, men på den andre sida kan også vere ein risiko for dei unge. Vettenranta (2007) skriver at dei unge trenger tid til refleksjon, stabilitet og moglegheit til å lære empati og ansvar. Det er viktig at dei unge stoppe litt opp i den digitale kompetanseutviklinga si og reflekterer over kva nytte dei har av verktøyet, kvifor lære seg dette og kva kan det brukast til. På denne måten kan ein utvikle evner til å vise ansvar overfor mediateknologien.
Eg ser fram til å lære meg relevante metodar og IKT - verktøy for å få til målretta mediaproduksjon eg kan bruke saman med elevane mine. Glede meg til å lære meg å produsere medierikt innhald eg kan nytte, slik at eg får den nødvendige kompetanse i forhold til å veileda fram gode produkt i undervisning. Når ein er opp i situasjonar der det blir produsert medierikt innhald av elevar på skulen, kan læraren oppleve å bli utsett for at sine eigne prinsipp og medieoppfatningar blir sett på prøve. Du bør då som lærar ha den nødvendig kompetansen til å veileda fram gode produkt. Vidare er det viktig at du er bevisst på at dei vala du gjer som lærar, kan forme dine elevar. Du må derfor vere kritisk og reflektere nøye over måten mediateknologien kan påverke elevane dine kommunikative og sosiale kompetanse og deira identitet. Gi elevane dine tid til refleksjon, stabilitet og muligheit til å lære seg empati og ansvar i den nye galopperande mediateknologien dei vil møte.
De unge, som må skape sin identitet i krysspresset mellom den stadig endrende mediekulturen og den galopperende nye medieteknologien, trenger mer enn verktøy. De trenger tid til refleksjon, stabilitet og mulighet til å lære empati og ansvar. (Vettenranta, 2007 s.13)
..............................................................................................................
I dagens samfunn er det eit hav av utfordringar i den digitale kompetanseutviklinga og i mediekulturen. Desse utfordringane blir som oftast gjennomført individuelt og i fritida til den enkelte. Vettenranta (2007) skriver at dei unge skapar sin identitet i den stadig endra mediakulturen og den galopperande nye mediateknologien. Eg er einig i det at dei trenger meir enn å berre lære seg verktøy for å utvikle eigenskapar til å bestemme sin egen identitet. Dei må lære seg å reflektere over kva som er hensiktene med å lære seg ulike verktøy og korleis desse kan brukast på ein fornuftig måte. Sjølv om verktøy er til stades skal ein også vite kva som er hensiktene med verktøyet i tillegg til å stille seg kritisk til verktøyet. Det kan vere vanskeleg for dei unge og stille seg kritisk til verktøy i mediateknologien. Derfor er det viktig at dei vaksne er på bane og følgjer med på kva dei unge drive fritida si med. Unge i dag bruker mykje tid framføre pc skjermen og ein høyrer stadig vekk om misbruk av medieteknologien. Ein av årsaka til misbruk kan vere på grunn av dårleg dømmekraft av verktøya. Derfor er det viktig at dei vaksne følgjer opp dei unge slik at dei lærer seg dømmekraft i navigering i det digitale landskapet og det virtuelle rom og ikkje utsett seg sjølv for risiko. Det er som nemnt eit hav av utfordringar i den digitale kompetanseutviklinga og i mediakulturen dei unge kan lære seg og mykje av denne læringa skjer på fritida .Vidare er det viktig å gjera dei unge klar over at IKT og mediateknologien på den eine sida opnar for uendelege læringsmoglegheiter, men på den andre sida kan også vere ein risiko for dei unge. Vettenranta (2007) skriver at dei unge trenger tid til refleksjon, stabilitet og moglegheit til å lære empati og ansvar. Det er viktig at dei unge stoppe litt opp i den digitale kompetanseutviklinga si og reflekterer over kva nytte dei har av verktøyet, kvifor lære seg dette og kva kan det brukast til. På denne måten kan ein utvikle evner til å vise ansvar overfor mediateknologien.
Eg ser fram til å lære meg relevante metodar og IKT - verktøy for å få til målretta mediaproduksjon eg kan bruke saman med elevane mine. Glede meg til å lære meg å produsere medierikt innhald eg kan nytte, slik at eg får den nødvendige kompetanse i forhold til å veileda fram gode produkt i undervisning. Når ein er opp i situasjonar der det blir produsert medierikt innhald av elevar på skulen, kan læraren oppleve å bli utsett for at sine eigne prinsipp og medieoppfatningar blir sett på prøve. Du bør då som lærar ha den nødvendig kompetansen til å veileda fram gode produkt. Vidare er det viktig at du er bevisst på at dei vala du gjer som lærar, kan forme dine elevar. Du må derfor vere kritisk og reflektere nøye over måten mediateknologien kan påverke elevane dine kommunikative og sosiale kompetanse og deira identitet. Gi elevane dine tid til refleksjon, stabilitet og muligheit til å lære seg empati og ansvar i den nye galopperande mediateknologien dei vil møte.
onsdag 21. januar 2009
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
